KOMPETANSEUTVIKLING – FAGUTDANNING

NNN prioriterer arbeid med bedriftsutvikling og kompetanseoppbygging, og er en viktig pådriver for opprettelse og gjennomføring av fagopplæring innen de forskjellige bransjene i matindustrien. De vanligste fagbrevene innen våre bransjer er:
Kjøttskjærer, butikkslakter, pølsemaker, slakter, baker, konditor, fiskeindustri, fiskehandler, næringsmiddeloperatør, automatiker, automatikkmekaniker, elektriker, rørlegger, samt laboratorie-, logistikkoperatør-, yrkessjåfør- og renholdsfaget.
 
Alle som er omfattet av en tariffavtale hvor NNN er part, har i følge Hovedavtalen rett til hel eller delvis permisjon for å etter- og videreutdanne seg. Forutsetningen er at utdannelsen har verdi for både deg og bedriften og at det ikke er særlige grunner som tilsier at dette ikke lar seg gjennomføre.
 
Tariffavtalene gir rettigheter både til enkeltmedlemmer og til klubben når det gjelder satsing på kompetanseutvikling, opplæring og utdanning.
 
LO’s utdanningsfond yter støtte ihht visse kriterier. Informasjon finnes på LO’s hjemmesider (www.lo.no). LO’s distriktssekretærer spiller en viktig rolle i fylkene og kan gi utfyllende informasjon og materiell angående lærlinger, fagutdanning osv. De oppnevner bl.a. arbeidstakerrepresentanter til sensorutvalg for hvert fag i fylkene, der mange NNN-medlemer i dag gjør en god innsats.
 
Internettsiden www.vilbli.no gir en veldig god oversikt over muligheter til fagutdanning i alle fylker, med opplysninger om hvilke skoler som har de forskjellige tilbud/fag og kontakttelefon/adresser til bl.a. fagopplæringskontoret i alle fylkene.   De vil kunne gi informasjoner og veilede når det gjelder all type fagutdanning.

Opplæringskontorer, Restaurant og matfag,link til hjemmsidene her.

Kjøttskjæring på timeplanen

Artikkel fra skolebesøk på Løten

-Tøft! Niendeklassingene ved Løten Ungdomsskole fikk en svært annerledes skoletime da fagopplæringskoordinator Hans Petter Rasmussen på Nortura Rudshøgda stilte med fire lærlinger for å vise kjøttskjæring i praksis.

To halve griser og et helt lam skar lærlingene opp på skolekjøkkenet foran storøyde skoleelever. En slik time hadde de aldri hatt før.
-Kjempetøft. Spennende og interessant, mente noen. -Æsj, skjærer de i dyrene, sa noen og snudde seg bort i vemmelse. En følte seg dårlig og måtte ut for å trekke frisk lyst. – Oi, jeg blir sulten av dette, sa noen. Reaksjonene var svært blandet under den særdeles instruktive live-perfomancen. Noen kunne absolutt tenke seg å jobbe med kjøttfag, mens andre sa at dette er det siste jeg vil gjøre. Ingen stilte seg likegyldig til det de opplevde som drama fra virkeligheten rett foran øynene deres.
Sigurd Seierstad er kjøttskjærerlærling på andre året. Rutinert demonstrerte han hvordan en halv gris kan skjæres opp i forskjellige deler. Samtidig forklarte han hva de forskjellige delene heter og hva slags retter man kan lage av dem. Sigurd er scenevant. Han ble tidligere i høst både norsk og nordisk mester.
- Se så flink han er, utbrøt lærer på mat- og helsefag, Hilde Lang-Ree. Hun er tydelig stolt av den tidligere eleven ved Løten ungdomsskole, som nå var tilbake for å vise hva han har lært.
- Hans Petter har vært på besøk her flere år på rad. Det er alltid en happening når han kommer, og det merkes på elevene også, mente læreren.
- Hele hensikten med skolebesøkene er å få elevene til øya opp for kjøttfaga. Det er min oppgave, uttalte Hans Petter Rasmussen. Han har i en årrekke besøkt både videregående skoler med matfag på lærerplanen, ungdomsskoler, til og med barneskoler og barnehager. For sin innsats med lærlinger og fagopplæring har han fått Matbransjens Kompetansepris. Ikke dårlig av et NNN-medlem.
Ingen tvil om at Rasmussens og andres uttrettelige innsats har virket. Mens andre bedrifter klager over manglende tilgang på lærlinger, har Nortura Rudshøgda aldri opplevd manko på lærevillig ungdom. Nå har bedriften åtte lærlinger i skjæreavdelingen og en i slakting, foruten to på teknisk. Det er ikke dårlig i en bedrift med ca 430 NNN-medlemmer. Og om noe skulle være i tvil; alle lærlingene er organisert i NNN.
-Jeg er overbevist om at hvis vi kunne besøke flere skoler, ville vi fått enda flere lærlinger, mener Rasmussen. – Å ta med lærlinger på skolebesøk er avgjørende. Det er ikke så lenge de selv var elever, og når elevene ser at lærlingene kan få det til, tenker flere at det kan sikkert jeg klare også. Dessuten snakker lærlingene et annet språk enn oss ”gamlingene”, og kommuniserer lettere med elevene.